First I would like to tell my story in english, as I’ve received several requests for that.

It all started on December 19, 2016, when the worst thing happened.

I got infected with sepsis, and it was only a few hours between being completely normal and lying in the hospital in an induced coma.

Sepsis, also referred to as blood poisoning or septicaemia, is a potentially life-threatening condition, triggered by an infection or injury.

Where I got infected is still under debate, but it most likely started with untreated pneumonia. The bacteria managed to get into my bloodstream and an uncontrolled reaction to the infection led to multi-organ failure. My blood coagulated and blood circulation to several organs, hands and feet stopped.

When the doctor finally woke me up on January 16, after four weeks of lying in coma, I had no knowledge of what had happened to me. The doctor told me I had “slept” for four weeks. I could not believe it. The last I remembered was looking...

I dag har jeg malt litt akvarell igjen, mens jeg har grublet litt på innholdet til et onlinekurs med foreløpig arbeidstittel "få en kreativ ryggrad" og som omhandler kreativitet som et ledd i mental trening.

Dagens maleri er "Prinsessen på haugen", 30x40 cm, akvarell og tusj.

Under har jeg en steg for steg beskrivelse på hvordan jeg har malt dette

I dag har jeg vært med på NRK Finnmark sin sending og snakket litt om superhundeprogrammet.

Det var direkte, litt forsinkelser og støy på linja, men det var nå hyggelig likevel.

Jeg gjorde et opptak av programmet med mobilen:

(Nb! Intervjuet fortsetter etter Kaizers, selv om det ikke virker sånn )

https://gryhege.com/wp-content/uploads/2019/02/hjem-4.m4a

Det er en 5-siders reportasje om meg i romjulsnummeret av Se&Hør.

Jeg fikk lese det de har skrevet, men glemte visst å sjekke overskriften.

Hender og føtter ble jo amputert en stund etter jeg våknet.

Resten av teksten i reportasjen stemmer ganske så bra.

——————-

Jeg forventer ikke at du får samme type utfordringer som meg, men jeg mener de fleste utfordringer kan takles på samme måte. Om du ikke har fått med deg guiden med hvordan jeg takler mine utfordringer, så kan du få den her:

https://gryhege.com/utfordringer-guide

Jeg har laget meg en egen sutrebok.
Her skal jeg skrive ned alle de kjipe eposode før jeg glemmer dem.
Så kan jeg se på dem og ta læring av dem etterpå.

Skriver du dagbok, skriver ned episoder som hender, eller lagrer du  alt i hjernen?

Jeg var på butikken og handlet mye mer enn jeg hadde tenkt. Jeg lagde kassekø da jeg skulle pakke ned matvarene for jeg var for fin for å be om hjelp.

Posene var for tunge til å løfte med protesene, så jeg mistet en pose utover gulvet i butikken på vei ut. Så der fløy jeg rundt og plukket opp varer og var for stolt til å be om hjelp.

I november var jeg på et inspirerende kurs om å følge sine drømmer med Tone Lise Forbergskog og Lene Merete Haugen. Fikk mye inspirasjon og litt å tenke videre på.

Det er alltid kjekt å treffe Tone Lise. Barndomsvenninne fra Båtsfjord, med stor suksess i skjønnhetsbransjen som leder av Tone Lise Akademiet, men med beina godt plantet på jorda.

Hun er absolutt like nydelig på innsiden som på utsiden. Hun bryr seg genuint om å hjelpe andre og har alltid givende prosjekter på gang.

Kan også anbefale boka til Tone Lise: Dream Big take no shit, den er forøvrig illustrert av ovennevnte Lene.

Jeg har bestemt meg for å bruke litt mere ressurser på å dele min erfaringer som handicappet.

Jeg har laget en egen Facebookside, og vil også bruke en del av bloggen til dette i tillegg til det vanlige hobbyfjaset.

Å bli multihandicappet nesten over natta er jo definitivt den største utfordringen i mitt liv. Men jeg har fått proteser, lært å gå på nytt og har det bra.

Veien hit har ikke bare vært lett. Smerter og frustrasjoner har kommet nesten daglig. Men jeg har håndtert dem. Rett og slett fordi jeg må det – for min egen del! Hadde jeg satt meg ned og klaget, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Og jeg er stolt over alt jeg har mestret.

Hvilke utfordringer er du stolt over å ha mestret? Del det gjerne med meg i kommentarfeltet.

Jaggu klarte jeg å overvinne en begynnende symaskinskrekk.

Fikk sydd to luer (Vita hjalp med klippingen), litt mer plundrete å vende og sy toppen nå uten hender, så det tok mye mere tid, men det gikk veldig bra til slutt.

Må nok få Vita til å klippe klart en del flere luer før hun tar seg en velfortjent ferie, så jeg kan sy litt når hun er borte.