Den 15. mai var jeg så heldig å få ha foredrag for Aktivitørforbundet i Delta

. 

 Det var en super og engasjert gjeng, og det ble kommentert at jeg burde vært pensum på f.eks. Sykepleieutdanningen. 

De hadde egen journalist med seg, og jeg fikk hederlig omtale der

Hele reportasjen kan du se her

Tusen takk for at jeg fikk komme, og en spesiell takk til Silja som hadde troen, tok kontakt og engasjerte meg.

Jeg var like rystet som resten av verden da jeg så på nyhetene i går at Notre Dame var i brann. Bare minutter etter at brannen ble oppdaget var taket helt overtent, og lys lue var en passende beskrivelse.

Det så på et punkt ganske nytteløst ut å kjempe mot flammene med vannslanger.

Jeg har bare vært inne i Notre Dame en gang, men den gjorde stort inntrykk. Så jeg er glad for å se at pengene til gjenoppbygging strømmer på, og at mange av de viktigste kulturskattene inne i katedralen er i god behold.

Antar det var stas for firmaet som fikk det ærefulle oppdraget å restaurere taket på selveste Notre Dame. Men den gleden ble nok snudd etter bare et par uker når kun deres stillas står igjen mens taket er brent opp... mulig det trengs mer enn Ali kaffe for å kurere denne gruffen.

First I would like to tell my story in english, as I’ve received several requests for that.

It all started on December 19, 2016, when the worst thing happened.

I got infected with sepsis, and it was only a few hours between being completely normal and lying in the hospital in an induced coma.

Sepsis, also referred to as blood poisoning or septicaemia, is a potentially life-threatening condition, triggered by an infection or injury.

Where I got infected is still under debate, but it most likely started with untreated pneumonia. The bacteria managed to get into my bloodstream and an uncontrolled reaction to the infection led to multi-organ failure. My blood coagulated and blood circulation to several organs, hands and feet stopped.

When the doctor finally woke me up on January 16, after four weeks of lying in coma, I had no knowledge of what had happened to me. The doctor told me I had “slept” for four weeks. I could not believe it. The last I remembered was looking forward to Chris...

I dag har jeg malt litt akvarell igjen, mens jeg har grublet litt på innholdet til et onlinekurs med foreløpig arbeidstittel "få en kreativ ryggrad" og som omhandler kreativitet som et ledd i mental trening.

Dagens maleri er "Prinsessen på haugen", 30x40 cm, akvarell og tusj.

Under har jeg en steg for steg beskrivelse på hvordan jeg har malt dette

I dag har jeg vært med på NRK Finnmark sin sending og snakket litt om superhundeprogrammet.

Det var direkte, litt forsinkelser og støy på linja, men det var nå hyggelig likevel.

Jeg gjorde et opptak av programmet med mobilen:

(Nb! Intervjuet fortsetter etter Kaizers, selv om det ikke virker sånn )

https://gryhege.com/wp-content/uploads/2019/02/hjem-4.m4a

Det er en 5-siders reportasje om meg i romjulsnummeret av Se&Hør.

Jeg fikk lese det de har skrevet, men glemte visst å sjekke overskriften.

Hender og føtter ble jo amputert en stund etter jeg våknet.

Resten av teksten i reportasjen stemmer ganske så bra.

——————-

Jeg forventer ikke at du får samme type utfordringer som meg, men jeg mener de fleste utfordringer kan takles på samme måte. Om du ikke har fått med deg guiden med hvordan jeg takler mine utfordringer, så kan du få den her:

https://gryhege.com/utfordringer-guide

Jeg har laget meg en egen sutrebok.
Her skal jeg skrive ned alle de kjipe eposode før jeg glemmer dem.
Så kan jeg se på dem og ta læring av dem etterpå.

Skriver du dagbok, skriver ned episoder som hender, eller lagrer du  alt i hjernen?

I november var jeg på et inspirerende kurs om å følge sine drømmer med Tone Lise Forbergskog og Lene Merete Haugen. Fikk mye inspirasjon og litt å tenke videre på.

Det er alltid kjekt å treffe Tone Lise. Barndomsvenninne fra Båtsfjord, med stor suksess i skjønnhetsbransjen som leder av Tone Lise Akademiet, men med beina godt plantet på jorda.

Hun er absolutt like nydelig på innsiden som på utsiden. Hun bryr seg genuint om å hjelpe andre og har alltid givende prosjekter på gang.

Kan også anbefale boka til Tone Lise: Dream Big take no shit, den er forøvrig illustrert av ovennevnte Lene.

Jeg var på butikken og handlet mye mer enn jeg hadde tenkt. Jeg lagde kassekø da jeg skulle pakke ned matvarene for jeg var for fin for å be om hjelp.

Posene var for tunge til å løfte med protesene, så jeg mistet en pose utover gulvet i butikken på vei ut. Så der fløy jeg rundt og plukket opp varer og var for stolt til å be om hjelp.