Noe av det første jeg fikk prøve da jeg kom ut fra isolat på seinsommeren, var linoleumstrykk.

Jeg var jo ikke voldsomt optimistisk der jeg fikk utlevert en linoleumsplate og skjæreverktøy. Men jeg måtte jo iallefall prøve før jeg kunne si noe. Og jaggu fikk jeg det jo til på et vis også. Det ble et slags ansikt. Ikke det mest imponerende verket, men mitt første linoleumstrykk uten hender, og uansett det første siden barneskolen.

Neste gang våget jeg meg inn på mitt favorittmotiv, et tre uten blader. Og dette andre linoleumstrykket ble jeg faktisk ganske så godt fornøyd med. Det var i tillegg gøy å eksprimentere med trykksverte og papirtyper for å se forskjellige uttrykk basert på det samme trykket.

Prøvde så på noe helt annet, og tanken var at det skulle bli hus i en by. Det føltes naturlig å lage et natt-tema...

Det aller første prosjektet jeg prøvde meg på i sommer var å sy hettegenser til sønnen.

Kjæresten måtte hjelpe meg ganske mye med klipping og gi meg en ekstra hånd når jeg trengte å holde noe.

Med god hjelp så ble det jaggu en hettegenser ut av det. Og jaggu fikk vi ikke satt på et vinyltrykk av favorittspillet også. Så da ble det en fornøyd 8-åring.

Selv om 2017 har vært et forferdelig sykdomsår (ref. forrige blogginnlegg), så har vennene mine virkelig vist at de er der for meg uansett. Her kommer litt av det som skjedde. Klarer nok ikke få med alle, men uansett er dere alle satt stor pris på.

Da året var igang, jeg lå i koma og mine nærmeste var handlingslammet, da trådte Kamilla inn. Hun hadde det nok også tøft, men er bygd av samme fandenivoldske materiale som meg. Så hun tok seg av praktiske ting som kontakt med jobben min, sykemeldinger, svare på meldinger, passe Fredrick, hadde sine timer ved senga mi og mye mer. Og da jeg våknet var hun der med uvurderlig hjelp og støtte. Vi har grått sammen og vi har ledd sammen minst like mye. Hun har vært en fantastisk klippe for meg hele året..

Og Kamilla, så snart du kommer deg nedover igjen fra ferie, så må vi ut å gå tur igjen. På...

Da vi gikk inn i år 2017 lå jeg i koma på Ullevål sykehus etter at jeg ble innlagt 19. desember 2016 med sepsis.

Sannsynligvis var det en ubehandlet lungebetennelse, hvor bakteriene hadde gått i blodet og startet en ukontrollert betennelsesreaksjon og multiorgansvikt. Dette fordi blodet koagulerte og medførte at blodsirkulasjonen til flere organer, hender og føtter stoppet opp.

Forhåpentligvis drømte jeg søtt ved inngangen til det nye året og ante ikke noe om det som ventet meg.

Da jeg våknet 16. januar skjønte jeg ingenting. En lege sto over meg og sa jeg hadde sovet i 4 uker. Jeg nektet å tro det - det var jo snart jul...

Ikke lenge etterpå ble jeg fortalt at jeg måtte amputere begge hender og begge føtter. Jeg syntes det var veldig dårlig humor og ikke noe å tulle med. Men det var dessverre ikke fleip. Når blodsirkulasjonen stopper og kroppsdelene ikke...

Endelig skjer det noe her jeg sitter og glor på sykehusvegger. 

 Jeg har fått skanka, eller føtter som de sier her nede.

 Trodde jeg skulle gå og gå og øve masse. Var ikke klar over hvor vonde de er å gå på. De gnager og lager blemmer, og når jeg går føles det som om begge kneskålene knuses. I tillegg får jeg jo bare gå et par ganger om dagen med støtte. 

 Så ferden blir lang og smertefull, men dette skal jeg klare. 

Det har vært stille herfra den siste tiden.
Fra å være tilsynelattende frisk ble jeg den 19.desember akutt innlagt på sykehus med livstruende blodforgiftning og streptokokk infeksjon. Jeg ble umiddelbart satt i kunstig koma mens legene kjempet for å berge livet mitt. 

Jeg husker ingenting før jeg våknet ca 4 uker etterpå og fikk den vonde beskjeden om at begge hendene og begge føttene hadde fått så store skader at de måtte amputeres. 

Fra å være frisk ble jeg multihandicappet nesten over natta. 

Jeg har ligget over 3 måneder på Ullevål sykehus, nå er jeg noen uker på Aker sykehus mens proteser på både hendene og føttene tilpasses. Deretter går ferden til Sunnaas på ubestemt tid. 

Det blir jo ny hverdag etterpå, og det blir vel vanskelig å holde på med alle hobbyene jeg gjorde før, men noe...